|
|
 Dr GERSON OG HANS TERAPI !
Ovanstående
rubrik och denna text är ur;
"DEN NORSKE HUSMOR" om koksaltförgiftning, skriven på 30-talet.
Text, Av dr. O.v. Spindler.
Inknappat av Anne, 2003-05-15
Rev mandag, 9. februar 2004.
Originaltext är ett WORD97-dokument (=gerson.doc)
Rev 07-09-03
Här kommer först lite annan information (länkar m.m.):
Här komer ett kort utdrag av boken "DEN NORSKE HUSMOR" som
handlar om vilka ohälsoproblem, som kan uppstå genom
koksaltförgiftning (dvs. för mycket natrium och klor).
Den tyske lægen Max Gersons navn er i de siste år blitt kjent over hele
verden og vil antagelig bli et av dem som går inn i medisinens historie
ved siden av andre banebryteres navn.
Til navnet Gerson knyttes ofte navnene Sauerbruch, den berømt kirurg og
prof. Hermannsdorfer, dosent ved universitetet i Berlin.
De to sistnevnte videnskapsmenn var blandt de første som
erkjente betydningen av Gersons opdagelse og sluttet sig til hans
system idet de innførte hans behandlingsmetode både i privatpraksis og
ved de medisinske institutter og hospitaler de var knyttet til.
Av helbredelser ved Gersonmetoden, som efter tidligere betraktningsmåte
nesten kan betegnes som grensende til miraklet, foreligger nu mange
hundre og kanskje tusen, og sakens betydning understrekes ved den
livlige polemikk som føres i fagtiddsskriftene.
Historien gjentar sig alltid.. Overalt hvor ny sannhet opdages, står
snart striden omkring opdageren, inntil lyset har brutt sig frem
igjennem tidligere fordommers og misforståelsers tåke.
Medisines historie er rik på sådanne episoder. Vi behøver ikke gå
lengere tilbake enn omkring 50 år, da bakteriologene opdaget at
smittebærene for mange sykdommer var mikroskopiske encellete vesener.
Hvor stod ikke striden høit mot de fredsforstyrere, som vilde velte
miasmeteorien, m.m. Der fantes for ikke mange år siden ennu trofaste
tilhengere av de gamle teorier, som nektet tuberkelbasillens rolle som
årsak til tuberkulose. Og eldre fagmenn husker vel alle Petterkofers
forsøk på å motbevise basilleteorien ved å innta kultur av
koleravibrioner.
Sannheten skla efter menneskelig tenkemåte alltid være enkel og lett
forståelig. Men erfaringen viser, at det er bare få, som får anledning
til å se en objektiv sannhets mangesidige sammenheng med menneskelige
forhold. Ofte tar man sin egen synsvinkel for den eneste mulige.
Gerson har I likhet med andre fremragende læger, I den nyere medisinske
litteratur inntatt det standpunk at den mange steder herskende tendens
I ledende fagkretser, å henlegge tyngdepunktet for diagnosen såvel som
for behandlingmåten til laboratoriumsforsøk, inneslutter den fare at
man overser pasientens individualitet. Laboratoriet spiller som rimelig
eer en viktig rolle I den moderne medisin. Siden Liebigs dager hadde
den physiologiske kjemi utviklet sig på en uanet måte, hundre av
kjemiske forbindelser blev opdaget, og beskrevet som produkter av
normal eller sykelig stoffskifte, man veiet I gram og målte I kalorier
alle til legemets ernæring nødvendige stoffer. Opdagelsen av kjertlenes
indre sekresjon hadde kastet nytt lys over livets mangesidige og
innviklete funksjoner, studiet av mineralstoffskiftet I sammenheng med
teorien om vannstoffionenes konsentrasjon brakte uventede oplysninger.
Man trodde å kjenne alle ernæringsproblemer helt ut. Så kom vitaminenes
opdagelse, som viste på nytt, I analogi med kjerlenes mystiske
virksomhet I kroppen, at der fantes også andre uveielige og umålbare
krefter, som var uunværlige for å oprettholde likevekten I
livsfunksjonene.
Men tiltross for alle disse geniale opdagelser stod lægen ofte avmektig
overfor en rekke sykdommer, som synes å være uten motmiddel.
Gerson har vist veien til å bekjempe minst to av dem: Migræne og
tuberkulose. Den første, som ødelegger utallige menneskers livsglede og
arbeidskraft er ikke smittende. Den andre, hvis ofres antall øker med
hvert år, truer med å avfolke hele byer og landsdele ved sin
smittsomhet.
Gresons store fortjeneste består I, å ha bevist, ved å eksprimentere
først på sig selv, senere ved å benytte de opnådde resultater ved
behandling av andre pasienter at en stor del av befolkningen I
kulturlandene lider av en kronisk koksaltforgiftning, som er
grunnårsaken til migræne og svekker motstandsdyktigheten mot
infeksjoner, spesielt tuberkulose. Man visste tidligere, at koksalt
-klornatrium- I enkelte tilfeller spiller en viktig og ofte
skjebnesvangre rolle ved mange sykdommer. Ofte stanset utskillelsen av
klornaturium og derved blev store vannmengder tilbakeholdt I kroppen
-vannsott. I andre tilfelle av hjerte- og nyresykdommer måtte
pasientens bruk av koksalt nedsettes til et minimum for å forbedre
tilstanden. Epilepsi blev behandlet ved saltfri mat, ofte med gode
resultater. Dette og meget annet om koksalt visste man, prof. Lahmann
f.eks hadde tidlig henvist til fordelen av å anvende saltfattig diett.
Men å opdage de egentlig sammenheng mellem disse ting var forbeholdt
dr. Gerson. Opdagelsens historie lar sig fortelle I få setninger.
Dr. Max Gerson led fra ungdommen av migræne. Denne sykdom, hvis navn så
ofte misbrukes, er i sine utpregede former en av menneskehetens verste
plager. Bare den som har hatt anledning til å se fra nært hold de
lidelser som migrænesyke gjennemgår, kan gjøre sig en forestilling om
den betydning Gersons opdaglese har for millioner av lidende mennesker.
Dr, Gersonbrukte mange års arbeide for å komme sannheten på spor.
Lidende selv av migrænens kvaler, er det nærliggende at han hadde eb
særlig interesse for migrænepasienter. Der fantes en viss analogi
mellem migræneanfallene og enkelte andre stoffskiftesykdommer.
Langvarige stoffskifteundersøkelser viste at der under migræneanfallene
samtidig optrådte en abnorm utskillelse av koksalt, som om kroppen
ville befri sig for nogen generende. Det var påfallende, men ved
epilepsi var der kjent noget lignende. Denne obeservasjon førte til den
opdagelse at de vanlige benyttede mengder koksalt for mange mennesker I
lengden virker som en gift, spesielt på visse nervepartier, men også på
andre vev. Og ved å anvende denne opdagelse på sitt eget tilfelle,
helbredet han ved en streng koksaltfri diet først sin egen migræne og
derefter mange lidelsesfeller. Dermed var grunnstenen til hans
berømthet lagt, den før uhelbredelige migræne var blitt helbredelig.
Den opdagelse, at kokslatforgiftning også frembringer
diposisjon for tuberkulose, skyltes et tilfelle da Gerson på anmodning
av en kollega behandlet en pasient for migræne, som hadde et stygt
utslett I ansiktet, dette utslett var allerede I lang tid behandlet av
andre læger og var på denne tid under polykliniskbehandling. Da Gerson
ikke vilde gripe inn I en annen kollegas behandlingsmetode aktet han
ikke videre på utslettet, men behandlet utelukkende migrænen efter sin
metode, med beste resultater. Mannen presenterte sig efter nogen tid og
Gerson la merke til at utslettet var forsvunnet samtidig med migrænen.
En nærmere undersøkelse viste, at utslettet hadde vært lupus -
hudtuberkulose - som hadde motstått alle tidligere anvendte
behandlingsmetoder. Med andre ord bare den kroniske koksaltforgiftning
hadde forhindret helbredelsen.
Først da opfattet Gerson den fulle betydning av sin opdagelse, at koksalt
kan være en farlig gift for mange og for alle et stoff som må nytes
med måtehold. Det er nok sant at mange, kanskje de fleste mennesker
tåler koksalt I mengder som ofte betydelig overskrider det vanlige uten
tilsynelatende å ta skade av det. Men ingen vet I forveien, hvor meget
og hvor lenge han tåler det. Så blir plutselig og uforklarlig en
forkjølese eller en mekanisk forstyrrelse, et støt, et fall, etc.,
årsaken til en alvorlig sykdom, tilsynelatende uten sammenheng med den
nevnte hendelse. Forklaringen er at legemet allerede I lengere tid har
kjempet mot koksaltforgiftning og opbrukt kreftene I denne
kamp. Kroppen var kommet til et likevektspunkt hvor den minste
forstyrrelse kan være tilstrekkelig til å la vektskålen synke ned til
den siden hvor basilleinfeksjonen får overtaket over legemets
forsvarsmidler. Og efter de hittil gjorte erfaringer er det nettop
legemets motstandskraft mot infeksjoner, som svekkes ved koksaltforgiftning.
Det beste bevis på dette er helbredelsen av hudtuberkulose I mange
tilfeller bare ved saltfri diet og at behandlingen av tuberkulose I
alle former ved saltfattig og samtidig vitaminrik kost frembringer ofte
meget gode resultater endog I fremskredne tilfeller som før ansås for
håpløse.
Vi har ikke til hensikt her å gå inn på kliniske enkeltheter, I så
henseende henviser vi til den medisinske faglitteratur m. a. Norsk Mag.
For Lægevidenskapen 1931 no. 11 og Tidsskr. for den Norske lægeforening
1932 no. 2.
- GERSON-DIET
Man hører regelmessig under diskusjonen om saltfri diet
innvendingen at også dyrene liker koksalt og spiser det I betydelige
mengder når de kan få fatt I det og derav trekker man den sluttning at
det skulde være naturlig og uskadelig for mennesker å tilsette koksalt
til næringsmidlene. Dette resonnement beror på en misforståelse og
holder ikke stikk. Her dreier det sig hovedsakelig om tamme og kanskje
nogen ville klovdyr, andre ville dyr har vel sjelden anledning til
regelmessig å få salt I større mengder, frasett at de ville arter ikke
vilde like det, like så litet som tamme hunder og katter vilde like
det. Med samme rett vilde man da kunne påstå at toakk og alkohol er
uskadelige, fordi geiter er meget glade I tobakk og hester, mange
hunder, høns og ender liker å beruse sig med alkoholiske drikke.
For bedre å illustrere saltmengdens betydning I stoffskiftet skal vi
nevne her at vår almindelig "måtelig" saltet mat tilfører legemet
inntil 50 ganger mer salt enn det har behov for. Men mange mennesker
spiser betydelig mere enn det. Til å utskylle dette enorme overskudd
trenger stoffskiftet en større mengde vann som på nytt belaster først
hjertet så hele stoffskiftet, hudkjertlene og nyrene. Legemet presterer
ved å befri sig for denne uhyre kroniske belastning et stort arbeid,
som sikkert spiller en rolle ikke alene ved infeksjoner, men også I
hjerte- og nyresykdommer og kanskje også I andre forandringer I vevene
f.eks. nydannelser. Dr. Gerson nevnte I sitt foredrag I Oslo at meget
tydet på at sinnsykdommer ofte står I forbindelse med koksaltforgiftning.
Den oprindelige Gersondiet går ut på at den sykes legeme til
å begynne med skal befries for alt overflødig salt c: klornatrium NaCl.
Næringen skal bare inneholde de små mengder av dette stoff som naturen
selv har nedlagt I naturproduktene. Endog melken rasjoneres sterkt
fordi den inneholder forholdsvis meget NaCl. Smørret skal være usaltet,
ingen rett tilsettes salt. Kjøtt tillates ca. 100 gr. om uken, fisk
like så meget. Saltede, røgede og hermetiske matvarer er forbudt.
Derimot benyttes hovedsakelig grønnsaker og frukt, mest mulig I rå form
kryddret med citronsaft og litt aromatiske tilsetninger. Grønnsaker
anbefales også lett opvarmet en kort tid I olje. Hvor der viser sig
nødvendig benyttes utpresset grønnsaksaft tilsatt citronsaft og
fruktsaft.
Prinsipet er å la legemet komme sig av saltforgiftningen og å
stimulere de normale næringsfunksjoner ved å "oversvømme" stoffskiftet
med vitaminer.
Forbudt under kuren er alle ophissende og irriterende nytelsesmidler
fremforalt tobakk, kaffe, sterk te, alkohol, slikkerier, etc. Sukker
skal helst erstattes med honing. Som drikk anbefales fersk presset
citronsaft med vann; men da hele dietten er innstillet på sterkt
vannholdige materialer er behovet for drikk meget litet.
Denne strengeste form for Gersondiet fører på forholdsvis kort tid til
sikre resultater. Men I mange tilfeller er det vanskelig å gjennemføre
den f.eks. I private husholdninger eller ved uttalt motvilje mot saltfri
kost.
I det sistnevnte tilfelle kan salt erstattes med "Bugusal" en
blanding av fruktsalter med saltsmak, som er absolutt fri for koksalt.
Da også eddike virker uheldig på fordøielsen hos mange skal den helst
erstattes med "Citrocet" , fremstillet av citronenes syre.
Vi anbefaler alle som interesserer sig for Gersondieten å kjøpe Gersons
bok "Min diet", autorisert oversettelse for Norge og Danmark som fåes
hos alle bokhandlere.
Dessuten er der utkommet på tysk og svensk: Prof. Hermannsdorfer og
frues "Kokebok for Tuberkuløse". Foruten flere hundre opskrifter for
tilberedning av retter, er der I begge bøker også nevnt preparater som
letter overgangen fra den almindelige kosthold til den nye diet:
Eugusal, Eujector, Citrocet, Mineralogen, Alkatalogen, Eujecor med
phosphor. De tre siste utleveres bare på apotek mot resept. Disse
preparater fremstilles Norege ved A/S Apothekernes Laboratorium for
Specialpræparater, Skøyen pr. Oslo, med enerett for de skandinaviske
land.
Eugusal er et præparat som uten å være et medikament spiller en
betydningsfull rolle I Gersondieten derved at patienten I
overgangstiden ikke blir fristet til å bruke kosksalt. Erfaringen viser
at mange som er vant til sterkt saltet mat, mister matlysten ved
usaltet kost. I disse tilfeller gjør Eugusal utmerket tjeneste.
Eujecor er en spesielt tilberedt levertran for personer som har
motvilje mot transmak, eller ikke tåler tranens fettstoffer. Da
levertran er en av de beste vitaminkilder for voksende barn såvel som
for visse svakhetstilstander hos voksne nettop I de tilfeller hvor
Gersondieten er indisert, er det viktig å utelukke den almindelige
rtans ulemper. Dette er skjedd ved å tilsette planteeksrakter med
mavestyrkende og smakforbedrende egenskaper. Gerson anbefaler derfor
Eujecor som hjelpemiddel ved saltfri diet, da den foruten å eie tranens
fortrinlige egenskaper forhøier matlysten og øker magesaftens
avsondring.
Citrocet. Almindelig eddik virker ofte uheldig på mavens funksjoner.
Derfor skulde den erstattes med citronsaft hvor dette er mulig.
Citrocet er fremstillet med citronens syre, og erstatter på den
heldigste måte den almindelige eddik og den såkalte vineddik
ved tilberedning av mat.
Mineralogen er en blanding av mineralske stoffer som
legemet trenger til vevenes opbyggelse og til å vedlikeholde
mineralstoffskiftet. Enkelte bestanddeler virker spesielt på leverens
og galdens funksjoner. Mineralogen fåes bare på apotek mot lægeresept.
|
|
